Trikk versus ’lett automatbane’  - på Fornebu

Kommentarer til situasjonen etter statsbudsjettet for 2004.

- Teknologi
© InnoTrans

 


 

I det følgende er problemet (slik det framstilles : teknikk) beskrevet mer utførlig, mens det ”egentlige” problem (finans) er kort kommentert i annet skrift.

 

Situasjonen:

1. Finans

Regjeringen har ikke funnet å kunne prioritere penger til Fornebubanen, slik det har blitt lovet av foregående regjeringer gjennom flere år. Man oppfordrer til nye runder diskusjoner for å få enighet om teknologi, men finans er det underliggende problem, slik det sees fra regjeringen.

 

2. Teknikk

A. Akerhus Fylkesting har vedtatt å bygge en lett automatbane på området Lysaker-Fornebu

B. ”Realistene” eller ”tradisjonalistene” mener dette ikke er akseptabelt fordi det ikke gir integrasjon med øvrig kollektivsystem i Oslo (dvs. trikker, ettersom T-bane har ikke vært seriøst vurdert).

 

Kommentar ad 2 - Tenikk

”Realistene” har selvsagt rett, selv om en integrasjon med Oslo også ville ta meget lang tid selv om man bygger en bybane (trikk på egen trasé) på Fornebu.

 

Det kan dessuten tilføyes noen mulig kompletterende argument for en lett automatbane:

 

A.Trafikalt kvantesprang”: På et ”gitt” tidspunkt kan det være nødvendig å gå over til et nytt system om det gir tilstrekkelig bedre service på lengre sikt (bruker- og miljøvennlighet, økonomi osv.)

B.  Kompetanse og arbeidsplasser: Produksjon av et betraktelig bedre system kan gi langvarig kompetanse til norsk eksportindustri.

C.Fornebus image og funksjon”: Kombinasjonen av punkt 1 og 2 over, vil gi Fornebu et bedre high-tech image, og anledning til å fungere som et forskningssenter for high-tech kommunikasjon og transport.

 

 

Hvilket system oppfyller disse kriterier? (lett automatbane’ kommer i flere typer)

 

1. Automatisert monorail
I betydningen (opphøyd) trikk ”tilsatt en PC” : relativt større vogner, med stasjoner på hovedspor og pensing i sporet)

 

ad. A: Monorail er best egnet for fram-og-tilbake ”shuttle” trafikk, men egner seg ikke godt for nettverksystem, heller ikke på lengre sikt.

ad. B:  Det finnes ingen produsenter av monorail i Norge, og teknologien er så velkjent at det ikke er noe forsprang å vinne ved å gå inn i denne bransjen

ad. C: Monorail vil gi en ansiktsheving for Fornebu, men gir ingen nye forskningsfunksjon der.

 

Konklusjon: Monorail gir ikke vesentlige framskritt over trikk (bybane).

 

2. PRT- Taxibane - Sportaxi

I betydningen gjennomtenkt innføring av automatikk i transportbransjen (automatiserte taxier med små vogner (3 personer), med stasjoner på sidespor, og pensing i vognene)

 

ad. A Utmerket egnet for nettverksystem, særlig på lengre sikt. Mulighet for integrasjon med veigående elbiler (”dual-mode”).

ad. B:  Teknologien er velkjent men ingen produsenter er etablert. Flere norske bedrifter har erklært seg villige til å gå inn i bransjen (Aker Kvaerner, Aker Yards, NSB-Mantena, REC-Scanwafer, Think, Norsk Regnsentral) og flere har erklært seg villige til å støtte aktivt (Telenor, Statkraft).

ad. C: En taxibane vil gi en vesentlig ansiktsheving for Fornebu, og kan gi mange nye forskningsfunksjoner der. Slik kan Fornebu framstå som det forskningssenter det var tenkt å være. (- Som veisjef Stein Fyksen foreslo kan en første testbane på Fornebulandet raskt utvides til Lysaker.)

 

Konklusjon: Taxibane vil gi vesentlige framskritt over trikk (bybane) på alle områder, i særdeleshet på lengre sikt.

 

Ulempe: Hovedproblemet er at Taxibane ikke er i etablert serieproduksjon.
Men:  I et problem ligger en mulighet: Nettopp fordi ingen er etablert kan norsk industri få et forsprang.

 

Regnestykket er derfor:

Hvor mye veier usikkerheten ved ny teknologi mot muligheten til ny industri ?
- og en fornuftig trafikk løsning.

 

 

Hva er det optimale system for ”realistene”?

 

I et møte mellom undertegnede (da i Norsk Sportaxi as., og Stein Brekke (da i Praco as.), og Oslo Sporveier, framla plansjef Magne Glåmnes følgende kriterier på lengre sikt.

 

  1. Automatikk. (Spare arbeidskostnader.)
  2. Opphøyd. (Pga. konflikt med annen trafikk i markplan. Tunneler er dyrt og usikkert)
  3. Små vogner. (mer fleksibelt, mindre tomkjøring)
  4. Stasjoner på sidespor. (gir større kapasitet på hovedspor)

-

  1. (AMD for egen regning) Pensing må være i vogn (for effektiv nettverk og god økonomi)

 

Bybane (trikk på egen trase oppfyller ingen av disse kriterier).

Monorail (= ’lett automatbane’) oppfyller kriterie 1 og 2, og delvis 3.

Taxibane (= ekstra ’lett automatbane’) oppfyller alle kriterier.

 

 

Contact
Email 
www.InnoTrans.net