Back to homepage

Introduction in Norwegian 


Introduksjon på norsk 

Sportaxi: Mål og planer

Vårt mål er å gjøre byer vennligere for mennesker og miljø - ved å fremme brukervennlig teknologi i bytrafikken, særlig anvendt IT. Vi ønsker også å fremme norsk kompetanse gjennom å bygge en ny industriell basis. Vår løsning, "NetCab", er en variant av det omtrent 50 år gamle konseptet cabtrack (sportaxi), mer kjent i dag under navnet PRT (- Personal Rapid Transit). Selskapet består av sivilingeniører, industridesignere samt sivil- og sosialøkonomer med opp til 30 års erfaring på området. Vår tekniske løsning kan kombineres med lisensiering.  

Hittil har vi fokusert på bytrafikk. I framtiden vil vi etterstrebe en integrert løsning for transport med et minimum overganger og omlastninger. Et slikt system må gjelde både personer og gods, så vel som å være urbant, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette kan gjøres ved å etablere tverr-urbane og tverr-nasjonale standarder, først i EU. Dette vil gi passasjerer (og gods) muligheten til mer effektiv reise og med større komfort. En kan lett forestille seg fordelene med et slikt system f.eks. i de tett befolkede distriktene Ruhr i Tyskland og i den tverr-nasjonale regionen Euregio: Maastricht, Liege og Aachen etc. Ved pragmatisk bruk av redskap som automatisering og opphøyde spor kan kostnader kuttes i en bemerkelsesverdig grad, både med hensyn til initielle investeringer, vedlikehold, forurensing; trafikkskader, så vel som (sosiale) barrikadeeffekter fra moderne transportkorridorer.

Hvorfor er sportaxi smart?

Infrastruktur er samfunnets grunnvoll som all økonomisk aktivitet bygges på, men moderne byer er likevel ufornuftig organisert: Opptil 70 % av arealet i moderne byer okkuperes av transport, som i stor grad fungerer som barriere for ferdsel istedenfor integrerende slik det bør. Bytrafikken er bygd som korridorer istedenfor som nettverk, slik moderne næringsliv krever for å fungere godt. Bytrafikken er i stor grad destruktiv med forurensing, støy og trafikkskader. Transport er dyrt: 25 % av Norges bruttonasjonalprodukt tilfaller transport (Sverige 20 %, USA 17 %), og nærmere 2/3 av dette er personalkostnader. Løsningene er: Automatisering, opphøyde spor og små vogner. Det siste sikrer bl.a. mindre dimensjoner, fleksibilitet, brukervennlighet og god økonomi. Legger vi stasjoner på sidespor for å sikre nonstop full fart på hovedsporet, så har vi prinsippene bak sportaxi.

Sportaxi er, kort fortalt, små automatiserte elektriske kjøretøy -”biler”- normalt på opphøyde spor - på stolper 4-5 meter over bakkenivå, men de kan også kjøres “dual-mode” på gater – automatisert eller manuelt. Sportaxi kan frakte både personer og lettgods. Det kan sammenliknes med en horisontal heis eller rørpost, og egner seg derfor til selskaps-intern transport mellom selskapets geografisk spredte lokaliseringer.Sportaxi gir fleksibel og brukervennlig service for alle - hele døgnet for barn, gamle og uføre, uavhengig av førerkort. Sportaxi kan binde sammen, utfylle og komplettere eksisterende infrastruktur bl.a. fordi sportaxianlegg ikke bygges som tradisjonell infrastruktur i korridorer, men i stedet anlegges som nettverk med stor flatedekning (gir kort vei til stasjoner). Sammenlagt gir dette brukervennlige fordeler som: Minimal arealbruk og støy, ingen barrikade-effekter eller avgasser, trafikksikker og pålitelig, stor og fleksibel kapasitet, rask trafikkavvikling, meget enkel (de)montering, svært rimelig i bygging og drift.

Kort sagt, fornuftig transport og arbeidsplasser

Sportaxi kan komplettere det tradisjonelle trafikksystemet, tilføre eksisterende offentlig transport flere passasjerer og lette trykket på eksisterende veianlegg. Sportaxi er en alliansepartner både med kollektivtransport og veitrafikk. Bruk av sportaxi vil frivillig lede trafikk vekk fra veiene og over til kollektivtrafikken, fordi sportaxi gir et bedre tilbud til de reisende. Dermed vil resterende biltrafikk flyte lettere - og billigere. Den grunnleggende ideen bak sportaxi er motsatt de restriktive/negative tiltak som politikere ”ser seg nødt til” å innføre i byene i dag: Begrensing av biltrafikk, brukergleden og økte kostnader. Disse kostnader øker personers, bedrifters- og samfunnets generelle kostnader, og senker den sosiale velferd. Sportaxi-teknologi vil derimot ØKE effektiviteten i bytrafikken og SAMTIDIG bedre helse, tidsbruk - og sosialt miljø og naturmiljø generelt.

Hvis sportaxi er smart, hvorfor er det ikke mer utbredt?

Tanken om sportaxi (PRT) tok form i USA i '50 årene. Morgantown i West Virginia bygget et system i 1968. Tyskland og Japan bygget store testanlegg i '70 årene. Mens teknologien ble perfeksjonert nok til å skulle installeres skiftet moten innen økonomisk politikk seg i retning av "post-industrialisme" og "ny-liberalisme". Etter ca. 1980, holdt derfor det offentlige seg vekk fra store investeringer, spesielt  i "ukjent" terreng, og automatisert transport har blitt bygget av private entreprenører. På slutten av '90 tallet har et klimaskifte gitt større offentlig interesse og flere utbygginger, f.eks. i Frankrike, København-Ørestad. Tiden er igjen kommet for den mest brukervennlige typen automatisert persontransport, sportaxi. Men selv om sportaxi i mange tilfelle utmerket godt kan bygges i privat regi, er bygging av offentlig infrastruktur underlagt offentlig godkjenning. Dessverre er det vanskelig å få det offentlige til å godta nye tekniske løsninger, fordi det finnes få entreprenører der, dvs. personer som kjenner godt til nyskapende arbeid og vil stikke hodet fram for en teknologi som svekker deres personlige fordeler av den gamle teknologien. Resultatet er gamle løsninger på nye problem. Estetikk er en annen grunn: Sportaxi er ikke usynlig, og er den prisen vi må betale for alle fordelene. Men, selv om tidlige sportaxi-løsninger ikke var direkte vakre, kan de gjøres vakre. Se slutten av vår hjemmeside for andre årsaker: http://sportaxi.com

Fornebu og ”Næringsbeltet - Møteplass Smart Oslo”

Det er enklest å bygge ny infrastruktur hvis du kan legge forholdene til rette fra bunnen av. På Fornebu ligger mulighetene til rette for en bydel med mer plass til mennesker og grøntanlegg, og likevel med et mer effektivt og sundt trafikksystem. Derfor har vi utviklet et forslag til et PRT system for Fornebu. Planene omfatter tekniske løsninger, utkast til nettverk, prosjektøkonomi og samfunnsøkonomi. Forslaget omfatter 23 km baner, 42 stasjoner og 450 vogner til en materialkostnad av ca. 150 mill. Ordfører i Bærum, Odd Reinsfelt, avduket vår modell for pressen 9 juni. Aftenpostens dekning finner du her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d85160.htm - bakgrunn og her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d85158.htm

For å få forståelse for nytten av et første sportaxianlegg, f.eks. på Fornebu, må man vise fordeler for trafikkanter, andre typer trafikkmidler og regionen. Vi begynte senhøstes 1999 arbeidet for å vise hvordan det relativt mindre Fornebu prosjektet kan starte en fornyelse av transportsystemet i Oslo-området og avlaste et allerede overbelastet Ringvei-system, under arbeidstittelen ”Næringsbeltet - Møteplass Smart Oslo”. Det er mest givende å starte en PRT utbygging i Oslo gjennom beltet av næringslommer langs Ringvei 2 & 3. Dette ”næringsbeltet” kan, i samarbeid med eksisterende infrastruktur, integrere, utvikle og forbinde lommer av eksisterende næringsvirksomhet (Lysaker, Skøyen, Gaustad-Ullevål, Nydalen, Økern) - samt framtidige store utbyggingsområder som Fornebu, Lodalen og Bjørvika. Fra Bjørvika er det ikke lang vei til Skøyen, slik at hele byen kan omringes av et sportaxinett, og sammenkoble rundt 400.000 arbeidsplasser, ved relativt enkle og rimelige tiltak: Lette opphøyde baner kan enkelt og greit anlegges over fysiske hindringer som motorveier, trafikkmaskiner, elver osv. Grovt regnet vil ca. 140 km bane både omringe Oslo sentrum og gi god flatedekning i ”næringslommene”. Ut fra dette ”næringsbeltet” kan nettet ekspandere både innover mot sentrum og utover i periferien etter ønske. ”Næringsbeltet - Møteplass Smart Oslo” ble første gang presentert offentlig 16.Okt.'99 på konferansen Oslo@2020 i felles regi av Oslo Byforum og Polyteknisk Forening; Bolig og Byplanforeningen i Oslo. Flere offentlige presentasjoner er underveis.

Økonomi, teknikk – og næringspolitikk

Infrastruktur er liksom utdanning og nyskaping (innovasjon) et fellesgode (public good). Samfunnsøkonomisk innebærer dette: Konsentrerte kostnader for investor og utspredte fordeler til hele samfunnet. En privat utbygger får ikke hånd om alle fordelene, stort sett bare billettinntekter/ bomavgifter, men sitter likevel igjen med alle kostnadene. Fra samfunnets synsvinkel vil rent bedriftsøkonomiske vurderinger lede til systematisk underinvestering i innovasjon og i infrastruktur. Bare de mest åpenbart lønnsomme prosjekt ville bygges ut. Det offentliges oppgave er å ta bredere samfunnsøkonomiske hensyn – som til de gunstige effektene av ny infrastruktur, for regionen og hele landet.

 De sportaxi-prosjekt vi har foreslått vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme og dertil selvfinansierende. Brukervennlighet vil sikre passasjerer og gode inntekter. Kostnader holdes nede med vår tekniske løsning. Den er basert på konservativ enkelhet - for å maksimere pålitelighet og minimere kostnader. Dette medfører oversiktlige investeringer: Få element og standard teknologi, med prefabrikkerte element bestående f.eks. av: Betongmoduler til stasjoner, stålmoduler til bane, vogner med aluminiums chassis og plastkarosseri (som Pivcos elbilThink), gummihjul og elektriske rotasjonsmotorer. Våre fagfolk produserte sine første kommersielle elektriske biler i 1971 (for SAS & NSB), planla et detaljert sportaxi-nettverk for Oslo i 1972 og har betydelig erfaring innen mekanisk design nært knyttet til konstruksjon av baner for PRT.

Det finnes utviklede sportaxi system i drift i dag, i USA siden 1968. I Illustrert Vitenskap (nr. 15/99 side 15) vises ett eksempel der forsvarsgiganten Raytheon bygger et anlegg for Chicago Transit Authority, riktignok noe stort og klumpete. Norsk Sportaxi a.s. har tilbud om lisensiering fra f.eks. SkyCab og fra Taxi2000 – gode alternativ basert på ekspertise fra henholdsvis svensk forsvarsindustri og fra MIT/ NASA. 

Det er ingen tvil om at framtiden ligger i automatisert transport, og at PRT - sportaxi - i en eller annen variant, er den mest brukervennlige formen. Norge har et industripolitisk valg mellom å ta initiativ i dag og produsere selv, eller vente og kjøpe alt fra utlandet. Ved å være tidlig ute kan vi få et forsprang i kompetansebygging innen et framtidsfelt - innen anvendt IT og transportteknologi. Sportaxi kan gi en ny produksjonsgren for Norge i en framtidsbransje med høy avkastning og store samfunnsøkonomiske gevinster.

På vår hjemmeside vil du finne våre artikler (på norsk), beregninger, bilder, skisser og kart som dreier seg sportaxi og om utbyggingen av Fornebu området og etterhvert også mer om Oslo. Du vil også finne koplinger til norske og utenlandske sider relatert til PRT, trafikk, miljø, Fornebu og Oslo.   

Ta gjerne kontakt